7. mar, 2018

117. Mine tanker og refleksjoner rundt Åsa Waldau (nå Jacobsson)- skrevet 05.03.18






























Mine tanker og refleksjoner rundt Åsa Waldau (nå Jacobsson)


Det har i den senere tid i svensk media
vært fokusert på alt som skjedde i Knutby.
Om mishandling, overgrep...

Og Åsa Waldau (nå Jacobsson) er den som får skylden for alt dette.

Men sannheten er at ingen hjalp Åsa da hun trengte det.
Allerede på 1990-tallet hadde hun det vanskelig.
Hun kunne kaste seg ned på gulvet, skrike rett ut,
og det kunne virke skremmende på omgivelsene.

Muligens som et resultat av ubehandlede traumer i fortiden.
Det har overhodet ingenting med ondskap eller psykopati å gjøre.

Psykopater er ironisk nok oftest mentalt «friske» personer,
selv om rettsspsykiatere i mangel på bedre forklaringer
ofte bruker begrepet «varig svekkede sjelsevner» osv.


Dette var også noe de klistra på Knut Hamsun,
for «å forklare» hans nazisympatier under siste verdenskrig.
- Aldri har psykiatrien vært mer misbrukt og latterliggjort enn i etterkrigsoppgjøret.
Og man måtte på død og liv ha en forklaring på vår største forfatters «svik».
- Den svekkede mannen skreiv seinere «På gjengrodde stier»,
der han tok et knusende oppgjør med overgrepene i psykiatrien,
overfor en mann som nok var politisk ukorrekt, men mentalt frisk.



Tilbake i Knutby er dette situasjonen;
i stedet for å sørge for at Åsa fikk kyndig medisinsk hjelp,
flyttet hennes ektemann Patrik Waldau- og hans barn,
sammen med hans store kjærlighet; Maria Larsson, til Patriks fars villa.

- Patrik og Maria har nå giftet seg, etter å ha hatt et forhold i 17år,
mens ekteskapet mellom han og Åsa var gjeldende.



Patriks far, (Per Arne) Pelle var forøvrig en av lederne i Knutby Forsamlingen,
og opphøyde Åsa, og tilskyndet at hun giftet seg med sønnen.
Han var som trollbundet av den mørke, brunøyde, vakre kvinnen.

Patrik feiget ut og sviktet Åsa.

Og i stedet for å sørge for at Åsa fikk hjelp, opphøyde han-
og de andre henne til en gudinne!

Uten at de gjorde noe som helst for å hjelpe henne til kyndig medisinsk hjelp.


- Hadde Patrik, hans far- og andre hjulpet Åsa, kunne hun i dag
levd et lykkelig familieliv
og drapet på hennes søster, Alexandra, ville vært unngått.



Sarah Svensson, som drepte Alexandra, og forsøkte å drepe Daniel Linde,
ble frikjent i retten fordi hun var mentalt sjuk
og ikke kunne lastes for drapet og drapsforsøket.

Derimot ble hennes elsker, Helge Fossmo, dømt for å ha utnyttet en mentalt sjuk kvinne.
Sarah ble i stedet dømt til tvungen psykiatrisk behandling,
og er i dag ærklært frisk,
og er med i pinseforsamlingen i Kristinehamn.

 

På samme måten vil Åsa kunne bli frikjent- fordi hun ikke var- eller er frisk,
og hennes advokat vil utvilsomt trekke fram dette
i eventuelle framtisdige rettsforhandlinger.

Det er sterke parallelleller mellom Sarahs og Åsas saker.



Åsa er blitt utnyttet og sviktet siden 1990-tallet.
- De «som bærer hovedansvaret for dette», 
er hennes mann Patrik og hennes svigerfar Per Arne.

Deretter sviktet de andre lederne i Forsamlingen.
- Åsa er et offer, i stedet for «den heksen» hun nå fremstilles som.

 

Dette har jeg klare indikasjoner på, i en rapport som Åsa og jeg sitter inne med.
Den knuser de lederne og andre som ikke hjalp henne.
Hva denne rapporten skal brukes til, er opp til Åsas advokat og henne.




- Kjerstin Kjeverud og Arnstein Vada , 05.03.18